Hvor Tuneline hører hjemme: Mediespillere vs. innholdstjenester

«Strømmeapp» brukes som om det var én kategori. Det er det ikke. Det finnes to helt forskjellige typer programvare bak denne betegnelsen, og de fungerer på helt ulike måter.

Innholdstjenester

Netflix, Spotify og en kabelboks er innholdstjenester. Det avgjørende kjennetegnet er at tjenesten setter sammen en katalog – den lisensierer titler, bestemmer hva som skal være i biblioteket, og selger tilgang til akkurat dette biblioteket. Avslutter du abonnementet, forsvinner katalogen med det, fordi det du betalte for var tilgang til deres innhold, ikke et stykke programvare. Appen er en kombinasjon av butikkfront og spiller, men det som selges, er det som finnes inni.

Mediespillere

VLC, Kodi, Infuse, Plex-klientappen og Tuneline er mediespillere. En mediespiller leveres helt uten katalog. Det er et verktøy som spiller av den filen eller strømmen den får beskjed om å spille av – en lokal videofil, en nettverksdeling eller en URL du skrev inn. Spilleren har ingen mening om hva innholdet er, og ingen lisens til å selge det, fordi den ikke selger innhold. Den selger (eller gir bort) programvaren som spiller det av.

Du kan skille kategoriene fra hverandre med ett spørsmål: Hvis du slettet hele appens backend i morgen, ville det fortsatt vært noe å se på? For en innholdstjeneste er svaret nei – appen er bare et vindu mot et bibliotek som ligger på tjenestens servere. For en mediespiller er spørsmålet ikke engang relevant, fordi spilleren aldri hadde et bibliotek. Den spiller av det du gir den, og det du gir den, eksisterer uavhengig av spilleren.

Hvor Tuneline hører hjemme

Tuneline leveres uten innhold og har ingen katalog å miste. Alle kildene som spilles av i den, ble lagt til av personen som bruker den, fra steder der de allerede hadde dem. Sletter du Tunelines backend fullstendig, påvirker det ikke avspillingen av eksisterende kilder, fordi avspillingen aldri gikk gjennom den. (Mekanikken.) Det plasserer Tuneline i mediespillerkolonnen, sammen med VLC og Kodi, ikke i kolonnen for innholdstjenester sammen med Netflix eller kabel – og det gjenspeiles i hvordan appen beskriver sin egen kategori overfor appbutikker og i strukturerte data: en MultimediaApplication, ikke en video-on-demand- eller kringkastingstjeneste.

Hvorfor kategorien betyr mer enn man skulle tro

De to kategoriene medfører helt ulike forpliktelser. En innholdstjeneste har ansvar for det som finnes i katalogen, fordi den har bygget katalogen. En mediespiller har ansvar for å spille av innholdet riktig og håndtere dataene dine på en forsvarlig måte – ikke for innholdet på en URL noen andre driver, fordi spilleren aldri har satt sammen, lisensiert eller valgt det som finnes på den URL-en.

Å blande de to kategoriene sammen fordi begge teknisk sett kan ende opp med å vise video på en skjerm, overser det som faktisk avgjør hvem som er ansvarlig for hva: om programvaren bygget en katalog, eller om den bare gjenga det den fikk overlevert.

Relatert lesning

• Hva Tuneline faktisk er (og ikke er)
• Ta med din egen spilleliste vs. apper med inkludert innhold
• VLC vs. Tuneline for M3U-spillelister

---

— Shamir